onsdag 18. september 2013

Lidende vakkert

One Night Only | Kunstnernes Hus


16/9


På mandag var det sesongåpning av One Night Only, et kunstnerdrevet galleri som holder til i Kunstnernes Hus hver mandag. Utstillingen varer kun den ene kvelden, og det er et svært aktivt og interessant konsept, som gir rom for nyskapning og debatt. Denne mandagen var det duket for performancekunstneren Johanne Zwaig, og hennes I’ll Repeat This Song Until I’m Kicked Out.


Dramatisk og stillferdig

Ikledd sorte klær, omgitt av piggtråd og dramatisk lyssetting i trapperommet på Kunstnernes Hus, utførte Zwaig en vakker og lidende performance. Hun framviser en sterk og ren stemme, og en sang som er langsom og trist. Etter en gitt tid med sang tier hun, går nedover trappen og klipper av en bit av piggtråden, som så blir kastet i en søppelkasse. Deretter går hun sakte, men bestemt opp til plassen sin midt i piggtråden og begynner sangen på nytt.


Vakker melankoli

Det hele er gjennomført på en teatralsk og kontrollert måte. Dette gjentas, om og om igjen, det går i en sakte rytme, og grenser etter hvert opp mot noe meditativt. Den klare stemmen blir aldri ubehagelig eller inntrengende, men fører heller til en sakral stemning. Det hele bærer preg av noe sørgelig og kan minne om en klagesang.
Man innser at tittelen på verket kanskje skal tolkes bokstavelig, og etter hvert oppstår det en dempet summing i resten av lokalet. Publikum later ikke til å nå et punkt hvor de kommer til å be henne om å gå.

-MAA

(foto: Tito Frey)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar