lørdag 7. september 2013

Vakker og krevende Munch på Nasjonalgalleriet

Munch 150   | Nasjonalgalleriet


2/6 - 13/10

Munch 150 er en vakker og svært prestisjefylt satsning på og vise nesten hele Edvard Munchs utstillingstilgjengelige kunstnerskap. Det er den nest største utstillingen av Munchs verker noensinne. Her vil du ikke forbli uberørt av Munchs store kunstneriske bredde og suggererende psykologiske symbolisme.  


Fargerik kuratering

Munchs jubileumsutstilling er fordelt på Nasjonalgalleriet & Munchmuseet, der Nasjonalgalleriet primært stiller ut Munchs tidlige produksjon mellom 1882-1903. Det er et stort antall bilder som vises i Nasjonalgalleriet i anledning 150 års jubileet for Munchs fødsel. Dette krever en god del logistikk, og scenisk/kuratorisk tilrettelegging. De ulike rommene og kabinettene er fargelagt med tekstiltapet noe som skaper en helt egen stemning, og har som fordel at den er med på og dempe resonansen i rommet. Vi ledes inn i utstillingen gjennom en stram koreografi, hvor flere av Nasjonalgalleriets tverrdører er sperret slik at vi går rundt i utstillingen slik som kuratorene har tenkt det. Flere av rommene er farvelagt og lyslagt for å danne egne stemningsrom knyttet til bildenes tematikk og motiv. 

En bråmoden Munch

I Munch 150 på Nasjonalgalleriet møter vi en selvsikker ung Munch som allerede fra tidlig av utforsket flere ulike motivkretser. Det er noe veldig litterært og angstpreget over mange av Edvard Munchs verker fra denne perioden. Enten man snakker om hans kyssmotiver, eller bildene "Vampyr" & "Det syke barn" hviler det en dyster "turn of the century" zeitgeist over Munchs bilder. Kuratorenes valg av farge og belysning er tidvis med på å forsterke bildenes iboende kraft, noe som her er gjort eksemplarisk. Man kan innvende at disse valgene av interiør i de ulike rommene gir oss noen "pusterom" i den relativt omfangsrike utstillingen. 
Et rom er rekonstruert slik som Munch typisk stilte ut sine bilder, med hvite passepartoutplater som rammer inn maleriene som er plassert uten rammer. Dette er dristig gjort, da mange av Munchs mest kjente verker hører til i dette rommet og kunne dannet grunnlaget for en egen utstilling i seg selv. Dette dristige grepet, som ligner en slags streben etter autentisitet gjør at man paradoksalt nok får følelsen av å tre inn i et modernistisk galleri. Alt i alt en spennende og kraftfull presentasjon av Edvard Munchs tidlige kunstnerskap. 

-MBM

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar