Munch 150 | Nasjonalgalleriet
2/6 - 13/10
Munch 150 er en
vakker og svært prestisjefylt satsning på og vise nesten hele Edvard Munchs utstillingstilgjengelige kunstnerskap. Det er den nest største utstillingen av Munchs
verker noensinne. Her vil du ikke forbli uberørt av Munchs store kunstneriske
bredde og suggererende psykologiske symbolisme.
Fargerik kuratering
Munchs
jubileumsutstilling er fordelt på Nasjonalgalleriet & Munchmuseet, der
Nasjonalgalleriet primært stiller ut Munchs tidlige produksjon mellom
1882-1903. Det er et stort antall bilder som vises i Nasjonalgalleriet i
anledning 150 års jubileet for Munchs fødsel. Dette krever en god del
logistikk, og scenisk/kuratorisk tilrettelegging. De ulike rommene og
kabinettene er fargelagt med tekstiltapet noe som skaper en helt egen stemning,
og har som fordel at den er med på og dempe resonansen i rommet. Vi ledes inn i
utstillingen gjennom en stram koreografi, hvor flere av Nasjonalgalleriets
tverrdører er sperret slik at vi går rundt i utstillingen slik som kuratorene
har tenkt det. Flere av rommene er farvelagt og lyslagt for å danne egne
stemningsrom knyttet til bildenes tematikk og motiv.
En bråmoden Munch
I Munch 150 på
Nasjonalgalleriet møter vi en selvsikker ung Munch som allerede fra tidlig av
utforsket flere ulike motivkretser. Det er noe veldig litterært og angstpreget
over mange av Edvard Munchs verker fra denne perioden. Enten man snakker om
hans kyssmotiver, eller bildene "Vampyr" & "Det syke
barn" hviler det en dyster "turn of the century" zeitgeist over
Munchs bilder. Kuratorenes valg av farge og belysning er tidvis med på å
forsterke bildenes iboende kraft, noe som her er gjort eksemplarisk. Man kan
innvende at disse valgene av interiør i de ulike rommene gir oss noen
"pusterom" i den relativt omfangsrike utstillingen.
Et rom er rekonstruert
slik som Munch typisk stilte ut sine bilder, med hvite passepartoutplater som
rammer inn maleriene som er plassert uten rammer. Dette er dristig gjort, da
mange av Munchs mest kjente verker hører til i dette rommet og kunne dannet
grunnlaget for en egen utstilling i seg selv. Dette dristige grepet, som ligner
en slags streben etter autentisitet gjør at man paradoksalt nok får følelsen av
å tre inn i et modernistisk galleri. Alt i alt en spennende og kraftfull
presentasjon av Edvard Munchs tidlige kunstnerskap.
-MBM
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar